Overlapping i Photoshop

I dette innlegget vil jeg fortelle om hvordan man går fram for å få til overlapping av to bilder i Photoshop.

Photoshop-bildene:

FØRSTE AV TO BILDER

Opprinnelige bilder:

Her er de to opprinnelige fotoene jeg brukte for å lage det første bildet. Det ene er av venninnen min Anne Lise, som er tatt på Nærbø med mobilkamera, og det andre er tatt i hagen min, av noen blomstre og en humle, med speilrefleks.

Fremgangsmåte:

Noe som er grunnleggende å vite for når man bruker Photoshop, er hvordan å justere hvor mange pixler (bildepunkter) du vil ha i bildet ditt, for at ikke filen skal bli for stor og tung. Dette kan man gjøre før man engang åpner bildene man vil redigere. Da trykker man på "lag ny" når lag programmet dukker opp, og derfra kan man velge "web" som gir deg automatisk 72 i oppløsning. Om man ikke bruker denne metoden, eller om man ombestemmer seg, kan en justere innstillingene på dette under "bildestørrelse" under "Bilde". Deretter kan man sette inn bildene man ønsker under knappen "plasser innebygde". For å sikre de originale bildene ville jeg låst dem, (gjort dem gjennomsiktige) og etterpå duplisert dem. Fra der kan man bruke transformer-redskapet til å justere de dupliserte bildene i beliggenhet og størrelse osv., om man ønsker det. For at disse to skal overlappes og på en måte skinne igjennom hverandre, valgte jeg å justere ugjennomsiktigheten på lagene til bildene. I det første bildet har jeg tre lag. Det første er med blomsterbildet. Det valgte jeg å ha i 100% ugjennomsiktighet. Over dette laget, er lag 2, som inneholder originalbildet av Anne Lise. Dette har gjennomsiktighet 50%, og slipper dermed inn mye av bakgrunnsbildet. Ved å la så mye av bakgrunnen vise, fikk jeg ikke bildet til å vise frem Anne Lise slik jeg ville, og derfor markerte jeg henne med "hurtigvalgverktøy", og kopierte utsnittet (Ctrl+C) og limte det inn igjen som et nytt lag (Ctrl+V). Dette laget ga jeg 70% ugjennomsiktighet slik at det enda skulle vise igjennom litt farger og blomster. På hvert enkelt lag har jeg også brukt "Camera Raw-filter" under "filter", for å få de klare fargene og den lystige lyssettingen.

Ferdig bilde:

Ugjennomsiktighet til bildet av blomstene: 100%

Ugjennomsiktighet til originalbildet av Anne Lise: 50%
Ugjennomsiktighet til utsnitt av Anne Lise: 70%

Dette bildet er et portrettbilde, og dermed med en person i fokus(ikke alltid kamera-fokus). At venninnen min Anne Lise er plassert i sentrum av bildet, hjelper med å gi henne fokuset og blikkfanget. Likevel kan dette bli litt kjedelig perspektiv. Noe som hjelper med å løfte spenningen i bildet, er den lystige sammensettingen av lys og grønngule toner på himmelen, som også skinner igjen i blomsterkransen på hodet hennes. Dette gir en sterk lys-mørk kontrast mellom genseren, håret og hekker (alle sammen nede i høgre hjørne), mot blomsterkransen, himmelen og lyset ellers. En annen kontrast vi finner i dette bildet er komplementærkontrasten rød og grønn. Dette er med i å skape en spenning og balanse i bildet. De livlige bevegelsene i håret og det store smilet har også en stor påvirkning på stemningen i bildet. De er begge livlige og håret flagrer veldig organisk.

ANDRE BILDE

Opprinnelige bilder:

Dette er de opprinnelige fotoene for det neste bildet som er redigert i Photoshop. Det ene er av hunden til søsteren min, og det andre er av vannets refleksjon av himmelen, i Vågenkanalen. Begge er tatt med speilrefleks.

Fremgangsmåte:

Fremgangsmåten jeg brukte på dette bildet er veldig lik til den forrige. Det som skiller seg ut fra det forrige, er at jeg denne gangen ikke markerte en del av bildet for så å ha et ekstra lag av dette. Likevel brukte jeg tre lag. Underst har jeg bildet av hunden i 100% ugjennomsiktighet. Dette gjorde jeg siden jeg ønsket av hovedinntrykket skulle handle om dette bildet, med mer en effekt fra vannbildet. Vannbildet ble neste lag, og fikk 40% ugjennomsiktighet. Jeg ønsket å få frem mye farger fra vannet og fikk redigert dette frem i "Camera Raw-filter". Dette filteret brukte jeg også på bakgrunnen, for at fargene skulle bli klarere og varmere, og for at bildet skulle bli klarere og få dypere kontraster. Til slutt la jeg til enda et lag av hunden, men bare i 30% ugjennomsiktighet, for å få hunden klar, men enda ikke ødelegge for vannet.

Ferdig bilde:

Ugjennomsiktigheten til originalbildet av Bella: 100%
Ugjennomsiktigheten til bildet av vannet: 40%
Ugjennomsiktigheten til 2.originalbildet av Bella: 30%


Bella er i fokus i dette bildet. Blikket går først fra hundens ansikt, og videre til høgre på grunn av at vi leser fra venstre til høgre. Dette utnyttes i bildet og føles også ekstra naturlig siden hunden er plassert i det gylne snitt og er i en varm kontrast i forhold til de blåe tonene i vannet. Linjer man finner i dette bildet er både vertikale, diagonale, men ingen helt horisontale. Dette tror jeg hjelper på dette bildet, for at det ikke skal bli for stivt. Likevel gir det en støtte og en dybde til bildet, at det er plassert en vertikal arm i venstre kant av bildet. Dette får det nesten til å virke som at vi er i situasjonen, og fører oss inn i bildet. Kontraster er som nevnt; komplementær-kontrast og lys-mørk kontrast. Det er også teksturkontrast imellom den myke pelsen og vannbølgene man finner rundt omkring i bildet. Situasjonen føles litt magisk og uvirkelig på grunn av denne effekten.

ISO

For å finne ut hva ISO er, fikk jeg nytte av denne siden: http://www.dinfotoside.no/2014/09/26/laer-a-bruke-kamera-iso/. Her forklarer de ISO på en dagligdags og enkel måte, samtidig som de har med gode foto-eksempler.

"For å regulere lysfølsomheten i kameraet"

ISO er en innstilling man bruker for å regulere lysfølsomheten i kameraet. Dette er en innstilling, grunnet at om man skulle tatt alle bilder med samme lysforhold i, ville ett bilde midt på dagen blitt helt hvitt, og ett bilde litt utpå ettermiddagen blir veldig mørkt. Ved å justere ISO-en på kameraet, kan man velge selv hva som passer til lysforholdet. 

"Mye lys-lav ISO" & "Lite lys-høy ISO"

Først trykker man på ISO-knappen på kameraet. Deretter velger man hvor høyt ISO-tallet skal være. Da er regelen at jo mer lys det er, jo mindre skal ISO-en være, og motsatt. Lav ISO brukes ofte ute når det er lyst, og høy ISO brukes ofte når man er inne, ute når det er mørkt, eller under en konsert. Den laveste ISO-en er ofte 100, og så kan den stige helt til flere tusen på den høyeste ISO-en. Man må selv erfare hvor høye ISO-er man ønsker til bildet sitt, ettersom det varierer mellom hvor mye kameraet tåler. Om ISO-en blir for høy for kameraet kan bildet bli kornete.

Lav ISO: ute, lyst

Høy ISO: inne, mørkt, konsert

Blenderåpning

I dette innlegget vil jeg fortelle hva blenderåpning er og hvordan man bruker denne innstillingen selv.

Definisjon på Blenderåpning:

Blenderåpning er hvor stor lukkeråpningen på kameraet er når man tar bildet sitt. Dette vil bestemme to funksjoner; hvor mye lys som slippes inn og hvor mye dybdeskarphet det vil være i bildet.

Eksempler på bilde med stor og liten blenderåpning:

Blenderåpning: f/4,2

Stor blenderåpning 

Når man har stor blenderåpning i et bilde, vil fokuset ofte bli som vist i bildet ovenfor. For å bestemme blenderåpningen, bruker man innstillingen på kameraet som heter Av, hvilket står for Aperture value. Man vil få mindre dybdefokus jo mindre tall som står bak f i forholdet som kommer opp. For eksempel: f/5. Det vil si at fokuset vil ofte bli på det som befinner seg i forgrunnen, slik som vist i dette bildet, men det kan også vær på det i mellomgrunnen. Det vil også slippes inn mye lys. I dette bildet brukte jeg stor blenderåpning for å få den røde papirfuglen til blikkfang, og så på grunn av at synet ledes mot høgre og nedover, lede blikket med resten av papirfuglene som ender i det gylne snitt til høgre i bildet. I bildet er det en lys-mørk kontrast mellom det veldig lyse vinduet og skyggene på røde papirfuglen og den mørkegrå vinduskarmen. En annen kontrast i dette bildet, er komplementærkontrasten mellom fuglene, som er rød og grønn. Bildet er tatt av noen elevverk ved Vågen Videregående Skole.

Blenderåpning: f/29

Liten blenderåpning

I dette bildet er det isteden for stor, brukt liten blenderåpning, og det for å få høyt dybdefokus. Man vil få større dybdefokus jo større tall som står bak f i forholdet som kommer opp. For eksempel: f/20. Man vil i samme slengen få mindre lys inn i kamera, som noen ganger vil si at en må redigere opp lyset og kontrastene i bildet i etterkant, alt etter ønsket uttrykk. Her er et eksempel på hvordan liten blenderåpning fører til høyere fokus på alt i bildet. I denne komposisjonen ville nok jeg brukt stor blenderåpning for å då mest mulig uttrykk. Liten blenderåpning vil man for eksempel bruke i et gruppebilde eller et naturoversiktbilde.

Flere bilder:

Blenderåpning: f/5,0

Det er også brukt stor blenderåpning her, men denne gangen med hensikt å få det som er i mellomgrunnen i fokus. Dette er gjort med tanke på en stemning og følelse jeg ville gi til bilde. At mannen til høgre er skurrete og vises bare delvis, gir inntrykk av at man selv sitter i denne stuen og ser ut mot vinduet, og får dermed denne mannen i sidesynet. Dette bildet er altså tatt av en situasjon. Noe som forsterker dette fokuset og blir bildets blikkfang, er den rosa vasen med roser i. Denne er gjenstanden med mest fokus i bildet, og er i tillegg plassert i det gylne snitt. Det er også vinduskarmen. I dette bildet finner man stor lys-mørk kontrast, og varm-kald kontrast. Det varme lyset fra lampen som kommer fra venstre nedre hjørne, lyser både opp vasen som er i vinduskarmen og brillene på denne mannen. De varme fargene blir en stor kontrast til de kalde tonene utenfor, som også overfører kaldt lys til gjenstander inne. Man finner gjentakelser i de rosa blomstene, både inne i vinduskarmen, og ute i en potte, og i plankene på veggen, samt steinene i steinmuren. Dette skaper en rytme og balanse til bildet.

Blenderåpning: f/5,6

Dette bildet er tatt i samme stuen som det forrige. Denne gangen er det rettet mot stuebordet, som bærer mange forskjellige egenskapet. Det fine med stor blenderåpning, er at man kan rette fokus på noe og ikke alt, og dermed ser bildet mer planlagt ut, kanskje mer spennende, og man kan sette fokus på noe man vil framheve. Blikkfanget i dette bildet blir kubbelyset, og det fordi den kraftige lys-mørk kontrasten mellom oppe i venstre hjørne og objekter på bordet, mot lampen i bakgrunnen og kubbelyset. Grunnen til at blikkfanget blir på kubbelyset og ikke lampen, er av flere grunner. Den ene er nok at den har litt varmere farge enn lampen, som blir et skuddsikkert fokus i forhold til alle de kalde fargene rundt. I tillegg er det den gjennomsiktige vannflasken foran som er i hovedfokus hos kameraet. Vi får en spennende komposisjon på grunn av dette fokuset på flasken. Blikket føres først mot kubbelyset, og dermed på flasken som er i fokus, og da får man nesten en følelse av at flasken hopper ut av bildet. Den diagonale bordkanten er med å gjøre bildet livlig og nesten litt personlig i motsetning til om den hadde vært helt horisontal. Da kunne bildet sett litt for planlagt og oppsatt ut. Den samme effekten har glassene og koppene rundt på bordet.

Jeg liker godt å bruke funksjonen stor lukkeråpning, ettersom den gir meg muligheten av å gi personlige og unike inntrykk av ting vi ser til daglig.

Lukkertid

I denne oppgaven vil jeg forklare hva lukkertid(også kalt eksponeringstid) er, og gi eksempler på både lang og kort lukkertid.

Definisjon på lukkertid:
Når en speilrefleks skal ta et bilde, hører man alltid et klikk. Dette klikket er lyden av når lukkeren på kameraet åpner og lukker seg, altså eksponerer speilet som er med i å ta selve bildet. Vi kan velge mellom lang og kort lukkertid i et bilde, for å få det uttrykket vi vil ha. At bildet har lang lukkertid, vil si at lukkeren har vert åpen lengre, og man må holde kameraet mer i ro for at motivet skal bli likest mulig i denne tiden. Når man vil ha kort lukkertid vil lukkeren være åpen en mye kortere stund, og speilrefleksen oppfatter et mye kortere øyeblikk.

Lukkertid: 1/2000

Lukkertid: 1/60

Kort lukkertid

Disse to bildene er tatt med kort lukkertid for å få bildet ekstra klart. For å få denne effekten, bruker man det som heter Tv(Time Value) eller S(Shutter) på kameraet, alt etter hvilket kamera du bruker. Da vil man få opp et forhold, og man kan selv velge hvor lang lukkertid man vil ha. Da stiller man på et hjul på kameraet. I kort lukkertid så vil bildet bli skarpere desto høyere nevner det står i forholdet. For eksempel: 1/2000. Det første bildet er tatt ved Vågenkanalen, av mine sko, og det er brukt kort lukkertid for å få med detaljene i vannoverflaten idet jeg rører i vannet og hvor detaljrik teksturene jeg har på meg er. Det andre bildet er av hunden til søsteren min, Bella. Hunder beveger seg ofte fort og derfor brukte jeg kort lukkertid for å få med meg mest mulig detaljer. Her var lukkertiden ganske mye seinere enn på det første bildet, men likevel fikk jeg detaljene jeg ønsket. Når man bruker kort lukkertid er det ofte for å få noe i for- eller mellomgrunnen i fokus. Andre ganger plasserer en seg slik at noe skurrer i forgrunnen, og dermed er fokuset på det i bakgrunnen eller mellomgrunnen, som brukt i første bildet med kneet mitt.

Lukkertid: 1/20

Lang lukkertid

Lang lukkertid gjør det mulig å illustrere og få fram hvordan ting eller du beveger deg i bildet. Bildet blir mer aktivt og spennende. I dette øyeblikket trakk jeg kameraet bort fra humlen og dermed ble humlen i sentrum ganske klar i forhold til blomstene som blir strukket ut til sidene. For å få denne effekten bruker vi lang lukkertid, som man kan stille inn samme plassen som kort lukkertid. Men i lang lukkertid er det motsatt som i kort lukkertid. Jo mindre nevneren blir, desto seinere vil lukkertiden være, og det som rører seg vil bli mer og mer uklart. Om man vil få fanget opp en enkelt ting som beveger seg er det viktig å enten støtte kameraet eller holde det veldig i ro for at resten av motivet skal være klart,